En fantastisk uke

For over en uke siden bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle sette meg opp på vakt på jobben i det hele tatt. Jeg skulle bare ha fri og gjøre det jeg følte for hele uka. Og sannelig har jeg greid å ikke bli frista til å tjene noen ekstra kroner. Det har vært skikkelig deilig!

Jeg har vært masse sammen med forskjellige mennesker. Jeg har til tider følt at hybelen min har vært et slags kollektiv hvor folk bare kan stikke innom. Kjempekoselig! Tusen takk til alle som tok seg tid til å komme og hilse på!

I tillegg har jo været som oftest vært helt fantastisk. Noe som ikke akkurat har plaga meg. Jeg har blant annet sitti i park med venner og spist jordbær (jeg klarte å spise hele tre stykker!) og skravla, vært og dykka (mer om det litt lenger ned), vært på Knatten og rusla rundt i sentrum. Dessuten har jeg vært en langhelg i København som er en av de fineste byene jeg noensinne har vært i. Tusen takk for en herlig tur!

Når det kommer til dykkinga:
For noen måneder siden drista jeg meg til å bruke rundt 10 000kr på en helt ny tørrdrakt og vams (en slags sovepose med armer og bein). Etter lånedrakt-eskapaden jeg hadde i forbindelse med PADI Advanced open water-sertifiseringa mi, bestemte jeg meg for at om jeg skal fortsette å dykke privat, så må jeg ha en egen drakt som passer meg perfekt. Etter mye om og med endte jeg opp med en Seeman trilaminat-drakt, og en kjempetøff og praktisk vams (den på bildet ja).

Men jeg fikk ikke dykka før fredag denne uka. Og jeg var utrolig spent på om drakta kom til å være tett. OG DET VAR DEN! Den fungerte utmerket. Jeg prøvde å teste grensene på den for å se om noe vann klarte å renne inn. Ingenting.

Det eneste jeg kan "klage" litt på er skoene som følger med. Siden det ikke er integrerte "støvler" som de fleste tørrdrakter har på denne drakta, blir det til å skoene får litt "squeeze" når jeg kommer ned på 10-20 meter. Men det er bare å ha beina litt høyere enn resten av kroppen om det skjer, så ordner det seg. Fordelen med egne sko er jo at de passer mine føtter, og at det ikke kommer så sinnsykt mye luft ned i dem. Det gjør at faren for at jeg skal forsvinne ukontrollert opp til overflata blir mye mindre.

En ting til: "Knappen" på brystet som brukes for å få luft inn i drakta på er ikke standard. Vanligvis må det trykkes på knappen inn mot brystet. Dette har gjort at jeg har blitt litt sår på brystkassa tidligere. Men med den nye drakta trykker jeg inn på siden. Mye lettere, og jeg slepper det trykket i brystkassa hele tiden. HURRA!

Og mens jeg snakker om knapper og slikt: Den som trykkes på for å få ut lufta igjen er helt fantastisk bra. Alt gikk som det skulle.

Jeg følte jeg hadde stålkontroll under hele dykket. Og Marie som var med meg var enig. Og akkurat det er jo litt stort. Hun var divemaster på grunnkurset mitt og dykkerinstruktøren min på Advanced-kurset. WOHO!

Dette var moro og må gjentas! :)

Og to småting til slutt:
I morra er første skoledag. Første dag i siste året jeg har av bacheloren i tegnspråk og tolking. Jeg er både spent og nervøs. Men jeg gleder meg også. Det blir bra å treffe klassen igjen.

Dessuten er jeg en slurvefant uten like. Klarte selvfølgelig å glemme at parkeringsoblatet mitt gikk ut 15. august. Fikk Martine parkeringsbot på 600 kr? JA! Irriterende penger som går rett ut av vinduet. Det koster å være glemsk.