Jepp, da var jeg trygt hjemme igjen fra Finnmarksturen. Flyturene hjem gikk greit tross snø og en del forsinkelser (tilsammen rundt en time, det er ikke så ille). Jeg var vel hjemme igjen ca kl 23.30 i går kveld.
Da jeg kom hjem var det bare spise, pakke ut og prate med kjæresten som sto på planen. Jeg pakka sekken til i dag også før jeg la meg og sovna momentant. Jeg var helt utslitt i går kveld. Gjespa så tårene spratt. *ler*
Merkelig nok følte jeg meg ganske oppegående i dag tidlig etter bare sju timers søvn. Ikke dårlig!
Dagen i dag har gått med på forelesning, blodbankbesøk og levering av tolkeutstyr på tolketjenesten i Strømmen.
Jeg har vært megaflink til å ordne tolkeregninger (de ligger pent fyllt ut i konvolutt som skal sendes i morra) og bestilt bussbilletter tur/retur Sverige både for turen nå i april og til bryllupet til mamma i mai.
Jeg har også bestilt kondolanseblomster på vegne av klassen til familien til en foreleser vi har hatt en del som gikk bort i påsken... Huff, en trist sak det der... :(
Resten av kvelden har jeg brukt på å rydde litt og slappe av. Jeg er fortsatt sliten etter helga, så det er godt å tenke at jeg har fri fra skolen i morra.
I morra skal jeg forresten treffe fetteren min som jeg ikke har sett på mange år! Han ringte meg i forrige uke og lurte på om jeg ville treffe ham. Kjempekoselig! :D
mandag 31. mars 2008
lørdag 29. mars 2008
Finnmarkskuriositeter
Det er moro å være her!
Småting jeg syns gjør dette enda litt mer fascinerende:
* Det er dagligdags at folk snakker samisk
* Veldig mange er oppriktig interessert i å høre om bostedet mitt
* Dagens aviser kommer ca kl 14. Dvs at det er gårsdagens aviser i hyllene helt fram til da.
Småting jeg syns gjør dette enda litt mer fascinerende:
* Det er dagligdags at folk snakker samisk
* Veldig mange er oppriktig interessert i å høre om bostedet mitt
* Dagens aviser kommer ca kl 14. Dvs at det er gårsdagens aviser i hyllene helt fram til da.
fredag 28. mars 2008
Jobbtur til Lakselv
I dag dro Gine (som studerer i klassen min) og jeg til Lakselv for å jobbe med skrivetolking her oppe på Lakselv hotell.
Det var litt av en strabasiøs tur: Vi tok flytoget kl 6.30 til Gardermoen. Deretter fløy vi SAS til Tromsø for så å bytte til Widerøe som fløy oss først til Alta, og så videre til Lakselv.
I Alta spurte vi den ene flyvertinna som var i minipropellflyet om vi kunne få lov til å puste inn Altaluft. Det resulterte i engasjement fra pilotene. Han ene sa at vi måtte forte oss å kysse jorda i Alta. Og videre sa han at om piloten hadde gjort det samme (altså kyssa jorda da vi hadde landa), burde vi kanskje vurdert å ikke bli med videre. Haha!
Uansett: Vi fikk se Alta lufthavn i 4 minutter, tatt noen bilder både med og uten pilot som stilte opp som linselus før vi fløy videre. Turen Tromsø - Alta - Lakselv var interessant nok. Mye turbulens i flyet gjorde turen til en nærmest berg-og-dalbane-opplevelse. :)
Her i Lakselv er det jo helt nydelig. Ann (mammas kusine) kom og henta oss på flyplassen og kjørte oss til hotellet (som hun og mannen hennes driver) hvor vi skal være denne helga for å tolke. Vi fikk omvisning både i "Lakselv sentrum" og på selve hotellet.
Og så har vi selvfølgelig tolka masse.
I kveld bestemte vi oss for å dra ned til "sentrum" igjen for å spise litt mat for oss selv. Ann var kjempesnill og lånte oss bilen (etter å ha vist oss rundt i huset deres). Vi havna på en bitteliten pizzarestaurant. Etter en stund kom det en særdeles full same inn. Han prata samisk til oss som om det var helt selvfølgelig at vi skulle skjønne det. Og han hadde fryktelig lyst til å sitte helt inntil meg og jabbe med oss mens vi spiste. Litt slitsomt. Men de to mennene som jobba der "tok oss under vingene deres" og prøvde gang på gang å jage vekk denne innpåslitne samen.
Det resulterte i at Gine og jeg spiste pizzaen vår fort og kom oss ut derfra. Men jeg må jo le litt. For vi er i Norge. Og så kommer det en mann inn og prater et offisielt godkjent språk i Norge som jeg ikke skjønner et kvidder av. Fascinerende.
Nå er det snart natta på oss begge. Vi har laaaaaaaang tolkedag i morra, så det er nok best å få seg litt søvn.
Det var litt av en strabasiøs tur: Vi tok flytoget kl 6.30 til Gardermoen. Deretter fløy vi SAS til Tromsø for så å bytte til Widerøe som fløy oss først til Alta, og så videre til Lakselv.
I Alta spurte vi den ene flyvertinna som var i minipropellflyet om vi kunne få lov til å puste inn Altaluft. Det resulterte i engasjement fra pilotene. Han ene sa at vi måtte forte oss å kysse jorda i Alta. Og videre sa han at om piloten hadde gjort det samme (altså kyssa jorda da vi hadde landa), burde vi kanskje vurdert å ikke bli med videre. Haha!
Uansett: Vi fikk se Alta lufthavn i 4 minutter, tatt noen bilder både med og uten pilot som stilte opp som linselus før vi fløy videre. Turen Tromsø - Alta - Lakselv var interessant nok. Mye turbulens i flyet gjorde turen til en nærmest berg-og-dalbane-opplevelse. :)
Her i Lakselv er det jo helt nydelig. Ann (mammas kusine) kom og henta oss på flyplassen og kjørte oss til hotellet (som hun og mannen hennes driver) hvor vi skal være denne helga for å tolke. Vi fikk omvisning både i "Lakselv sentrum" og på selve hotellet.
Og så har vi selvfølgelig tolka masse.
I kveld bestemte vi oss for å dra ned til "sentrum" igjen for å spise litt mat for oss selv. Ann var kjempesnill og lånte oss bilen (etter å ha vist oss rundt i huset deres). Vi havna på en bitteliten pizzarestaurant. Etter en stund kom det en særdeles full same inn. Han prata samisk til oss som om det var helt selvfølgelig at vi skulle skjønne det. Og han hadde fryktelig lyst til å sitte helt inntil meg og jabbe med oss mens vi spiste. Litt slitsomt. Men de to mennene som jobba der "tok oss under vingene deres" og prøvde gang på gang å jage vekk denne innpåslitne samen.
Det resulterte i at Gine og jeg spiste pizzaen vår fort og kom oss ut derfra. Men jeg må jo le litt. For vi er i Norge. Og så kommer det en mann inn og prater et offisielt godkjent språk i Norge som jeg ikke skjønner et kvidder av. Fascinerende.
Nå er det snart natta på oss begge. Vi har laaaaaaaang tolkedag i morra, så det er nok best å få seg litt søvn.
torsdag 27. mars 2008
A.L.I.C.E
http://www.pandorabots.com/pandora/talk?botid=f5d922d97e345aa1
Rare bot'en som svarer deg på det meste. Utrolig fascinerende! :D
Rare bot'en som svarer deg på det meste. Utrolig fascinerende! :D
Tyveri!
I går, altså tirsdag morgen, dro jeg fra gardinene og titta utover parkeringsplassen her jeg bor. Jeg er vant til å se utover parkeringsplassen min og finne den lille røde bilen min stående trygt parkert som vanlig. Men i går var den ikke der!
Jeg gnei meg i øya og titta en gang til. Fortsatt ikke der.
Jeg vaska ansiktet mitt og gikk en tredje gang til vinduet for å se etter bilen. Borte.
Jeg går ut på parkeringsplassen og ser meg rundt. Borte.
Bilen min er stjålet!
Det resulterte i telefon til pappa for å gi beskjed (han tok det med knusende ro. Snille pappa), og en hel haug med planlegging for å finne ut om jeg kunne klare å komme meg til et tolkeoppdrag jeg hadde i Øvre Romerike kl 12.45, noe som ikke ville vært et problem rent logistikkmessig med bil, men som ble et kjempeproblem uten.
Det endte med at jeg tok t-bane til Helsfyr, buss 50 min ut til... eh... Eidsvoll-området, og taxi derfra til tolkestedet. Og så tolka jeg i ca 1 time før jeg brukte to timer hjem igjen. Herregud for en tur. Det var veldig mye tid og penger brukt bare for å tolke en time. Men brukeren fikk i hvert fall tolk. Og det er jo bra!
I dag har jeg vært innom politistasjonen og meldt bilen stjålet. Det var en omhyggelig prosess må jeg si. Jeg var inne hos en saksbehandler i hvert fall 30 min, om ikke mer. Og så har jeg ringt til autopass-firmaet for å få dem til å stenge brikka mi. Og forsikringsselskapet er informert. Da er det ikke mer som kan gjøres.
Stakkars søte Mazdaen. Tenk om den er lei seg og ensom? Huff. Lurer på om den blir funnet jeg. Tiden vil vise...!
Jeg gnei meg i øya og titta en gang til. Fortsatt ikke der.
Jeg vaska ansiktet mitt og gikk en tredje gang til vinduet for å se etter bilen. Borte.
Jeg går ut på parkeringsplassen og ser meg rundt. Borte.
Bilen min er stjålet!
Det resulterte i telefon til pappa for å gi beskjed (han tok det med knusende ro. Snille pappa), og en hel haug med planlegging for å finne ut om jeg kunne klare å komme meg til et tolkeoppdrag jeg hadde i Øvre Romerike kl 12.45, noe som ikke ville vært et problem rent logistikkmessig med bil, men som ble et kjempeproblem uten.
Det endte med at jeg tok t-bane til Helsfyr, buss 50 min ut til... eh... Eidsvoll-området, og taxi derfra til tolkestedet. Og så tolka jeg i ca 1 time før jeg brukte to timer hjem igjen. Herregud for en tur. Det var veldig mye tid og penger brukt bare for å tolke en time. Men brukeren fikk i hvert fall tolk. Og det er jo bra!
I dag har jeg vært innom politistasjonen og meldt bilen stjålet. Det var en omhyggelig prosess må jeg si. Jeg var inne hos en saksbehandler i hvert fall 30 min, om ikke mer. Og så har jeg ringt til autopass-firmaet for å få dem til å stenge brikka mi. Og forsikringsselskapet er informert. Da er det ikke mer som kan gjøres.
Stakkars søte Mazdaen. Tenk om den er lei seg og ensom? Huff. Lurer på om den blir funnet jeg. Tiden vil vise...!
Påskeferie kort oppsummert
Ooooops, nå er det lenge siden jeg har skrevet noe igjen. Det skylles dels at jeg har hatt lyst til å gjøre alt annet og dels fordi jeg i store deler av ferien ikke har hatt internett på maskinen min.
Men, jeg vil kort oppsummere hva som har skjedd fra første lørdag i påskeferien og fram til nå:
* Tur til Hellvik: Lørdag til torsdag var jeg på Hellvik (20 min unna Egersund i Rogaland) sammen med kjæresten hos foreldrene hennes. Det var utrolig koselig, og vi var knallheldige med været. Det var strålende sol alle dagene bortsett fra skjærtorsdag da vi skulle hjem. Da snødde det riktignok. Men alikevel. Knallvær alle dagene. Det resulterte blant annet i en fantastisk herlig 3-timers tur på Jæren med svigemor, svigefar, svigersøster og kjæresten. De måtte jo vise meg ordenlig sørvestnorsk natur! *smile* Vi var også en liten tur i Stavanger og titta, og selvfølgelig innom Egersund.
Fine fine stranda. Jeg er forelska i naturen.
Tina og meg i gresset. Hår er godt. Nam!
* Togtur: Det er mye lenger med tog til Egersund enn det jeg trodde! 7 timer på tog. Det er jo nesten like langt som Oslo - Trondheim. Haha. Snakk om manglende perspektiv tidligere.
* Oslo: Vi dro som sagt fra Hellvik på skjærtorsdag, og Tina ble med meg hjem til Oslo for å være hos meg til mandag (2. påskedag). Vi har slappa av masse. Kjempekoselig! Avslapping resulterer i mye filmtitting, Guitar Hero-spilling, småturer ute og masse kos. Hurra! Tina kjøpte to sesonger av Sopranos. Ikke overraskende - jeg begynner å bli avhengig. Haha!
* Bomme på tiden: Tina skulle egentlig hjem på mandag med tog. Vi var helt sikre på at det gikk kl 15.17, men da Tina skulle dobbeltsjekke plassen hun skulle sitte på rett før vi skulle ut døra, så hun plutselig at toget hadde gått kl 14.17! Det resulterte i at jeg fikk ha kjæresten min på besøk litt lenger, dvs til tirsdag kveld. Hihi!
* Jakke og mobiltelefon: Helligdager gjør meg litt gal. Men vi fikk handla litt på både påskeaften (lørdag) og tirsdag etter påske. Jeg har kjøpt meg ny, fin vinterjakke med 50% avslag (jeg elsker at de selger ut vinterkolleksjoner altså) og mobiltelefon på impuls (Nokia E51). :D
Jeg tror det var påskeferien veldig kort oppsummert. Det var kjempedeilig å ikke jobbe i det hele tatt. Bare ta ferie rett og slett. Jeg trengte det etter fem uker med praksis og masse jobbing innimellom. :)
Men, jeg vil kort oppsummere hva som har skjedd fra første lørdag i påskeferien og fram til nå:
* Tur til Hellvik: Lørdag til torsdag var jeg på Hellvik (20 min unna Egersund i Rogaland) sammen med kjæresten hos foreldrene hennes. Det var utrolig koselig, og vi var knallheldige med været. Det var strålende sol alle dagene bortsett fra skjærtorsdag da vi skulle hjem. Da snødde det riktignok. Men alikevel. Knallvær alle dagene. Det resulterte blant annet i en fantastisk herlig 3-timers tur på Jæren med svigemor, svigefar, svigersøster og kjæresten. De måtte jo vise meg ordenlig sørvestnorsk natur! *smile* Vi var også en liten tur i Stavanger og titta, og selvfølgelig innom Egersund.
Fine fine stranda. Jeg er forelska i naturen.
Meg i vinden. Det blåste bare mer og mer!
Tina og meg i gresset. Hår er godt. Nam!* Togtur: Det er mye lenger med tog til Egersund enn det jeg trodde! 7 timer på tog. Det er jo nesten like langt som Oslo - Trondheim. Haha. Snakk om manglende perspektiv tidligere.
* Oslo: Vi dro som sagt fra Hellvik på skjærtorsdag, og Tina ble med meg hjem til Oslo for å være hos meg til mandag (2. påskedag). Vi har slappa av masse. Kjempekoselig! Avslapping resulterer i mye filmtitting, Guitar Hero-spilling, småturer ute og masse kos. Hurra! Tina kjøpte to sesonger av Sopranos. Ikke overraskende - jeg begynner å bli avhengig. Haha!
* Bomme på tiden: Tina skulle egentlig hjem på mandag med tog. Vi var helt sikre på at det gikk kl 15.17, men da Tina skulle dobbeltsjekke plassen hun skulle sitte på rett før vi skulle ut døra, så hun plutselig at toget hadde gått kl 14.17! Det resulterte i at jeg fikk ha kjæresten min på besøk litt lenger, dvs til tirsdag kveld. Hihi!
* Jakke og mobiltelefon: Helligdager gjør meg litt gal. Men vi fikk handla litt på både påskeaften (lørdag) og tirsdag etter påske. Jeg har kjøpt meg ny, fin vinterjakke med 50% avslag (jeg elsker at de selger ut vinterkolleksjoner altså) og mobiltelefon på impuls (Nokia E51). :D
Jeg tror det var påskeferien veldig kort oppsummert. Det var kjempedeilig å ikke jobbe i det hele tatt. Bare ta ferie rett og slett. Jeg trengte det etter fem uker med praksis og masse jobbing innimellom. :)
søndag 9. mars 2008
Skrivetolkhelg
Både i går og i dag har jeg jobba i mange timer som skrivetolk sammen med en veldig koselig skrivetolk. Vi samarbeida knallbra sammen, noe som gjorde arbeidet veldig moro og avslappende. Dessuten var det masse hyggelige folk der. Så jeg har hatt en veldig bra jobbhelg!
En ting som er litt morsomt, er at co-tolken min jobber med en master på Universitetet i Stavanger. Nysgjerrig som jeg er så måtte jeg jo spørre hva slags master det er. Det viser seg at hun undersøker teksting av norsk film! Det morsomme med dette er ikke bare at selve temaet er uhyre viktig, engasjerende og interessant, men også at jeg faktisk har reklamert for en spørreundersøkelse hun har laget på facebook. Jeg har til og med skrevet en melding til henne på facebook om å få resultatene når hun er ferdig!
Litt rotete fortalt, men jeg har altså engasjert meg i en tilfeldig persons mastergrad på nett, for så å tilfeldig møte henne i jobbsammenheng ganske kort tid etterpå! *ler*
Vel, i tillegg til å bruke 16 timer på å skrivetolke, så har jeg også spist pizza med Marie og Kristine i går kveld, og i dag dro jeg på Mecca (restaurant nederst på Grünerløkka) og spiste middag med fem andre i klassen. Veldig koselig begge deler!
Denne helga har vært knallbra! :D
En ting som er litt morsomt, er at co-tolken min jobber med en master på Universitetet i Stavanger. Nysgjerrig som jeg er så måtte jeg jo spørre hva slags master det er. Det viser seg at hun undersøker teksting av norsk film! Det morsomme med dette er ikke bare at selve temaet er uhyre viktig, engasjerende og interessant, men også at jeg faktisk har reklamert for en spørreundersøkelse hun har laget på facebook. Jeg har til og med skrevet en melding til henne på facebook om å få resultatene når hun er ferdig!
Litt rotete fortalt, men jeg har altså engasjert meg i en tilfeldig persons mastergrad på nett, for så å tilfeldig møte henne i jobbsammenheng ganske kort tid etterpå! *ler*
Vel, i tillegg til å bruke 16 timer på å skrivetolke, så har jeg også spist pizza med Marie og Kristine i går kveld, og i dag dro jeg på Mecca (restaurant nederst på Grünerløkka) og spiste middag med fem andre i klassen. Veldig koselig begge deler!
Denne helga har vært knallbra! :D
fredag 7. mars 2008
Berlinerpoplene
Jeg ser på filmatiseringen av Anne B. Ragdes to bøker "Berlinerpoplene" og "Eremittkrepsene" for tiden. Det var mamma som praktisk talt "prakka på meg" bøkene og sa jeg MÅTTE lese dem fordi de var så bra. Så jeg gjorde det, og måtte jo si meg enig i det, de har gitt meg mange fine lesestunder.
Men nå ser jeg altså filmatiseringen. Og mye av det som er i filmen syns jeg stemmer med bildene jeg har i hodet mitt. Jeg syns de har klart å overføre bøkene over til lerretet på en god måte. Men det er én ting jeg ikke helt klarer å la være å irritere meg over:
ALLE snakker østlandsk. Selve handlinga er lagt til Trøndelag, og flere av karakterene har bodd der hele livet sitt. Derfor skjønner jeg ikke helt greia med at ingen har trønderdialekt. Ikke en gang sykepersonalet, presten eller andre naboer til familien det handler om snakker "riktig" dialekt.
Jeg skjønner jo at Erlend (som har bodd største delen av livet sitt i Danmark) kanskje ville hatt en avslepen trønderdialekt, og at Torunn (som aldri har bodd i trøndelag) har Oslo-dialekt. Men alle de andre?
Merkelig, spør du meg.
Men hvis jeg bare ignorerer dette, syns jeg det er en veldig god filmatisering. Dessuten elska jeg scenen hvor Erlend barberer "far," akkurat som jeg gjorde da jeg leste boka. Fine scenen. <3
Men nå ser jeg altså filmatiseringen. Og mye av det som er i filmen syns jeg stemmer med bildene jeg har i hodet mitt. Jeg syns de har klart å overføre bøkene over til lerretet på en god måte. Men det er én ting jeg ikke helt klarer å la være å irritere meg over:
ALLE snakker østlandsk. Selve handlinga er lagt til Trøndelag, og flere av karakterene har bodd der hele livet sitt. Derfor skjønner jeg ikke helt greia med at ingen har trønderdialekt. Ikke en gang sykepersonalet, presten eller andre naboer til familien det handler om snakker "riktig" dialekt.
Jeg skjønner jo at Erlend (som har bodd største delen av livet sitt i Danmark) kanskje ville hatt en avslepen trønderdialekt, og at Torunn (som aldri har bodd i trøndelag) har Oslo-dialekt. Men alle de andre?
Merkelig, spør du meg.
Men hvis jeg bare ignorerer dette, syns jeg det er en veldig god filmatisering. Dessuten elska jeg scenen hvor Erlend barberer "far," akkurat som jeg gjorde da jeg leste boka. Fine scenen. <3
Legebesøk
I dag var jeg hos fastlegen min. Han syns at en Hb på litt over 8 var litt lite, så han kryssa ut en del som jeg skulle testes for, og jeg måtte både avgi blodprøver og tisse i et glass før jeg fikk komme inn til han igjen.
Det viser seg at mer fokus på jernholdig mat (mer brokkoli og annet grønt, og ordentlig kjøtt) og "jerndrikken" jeg har tatt de siste ukene har hjulpet, for Hb'n min har steget helt til 11,7! Jeg er veldig fornøyd med det. Så nå er det bare å holde det på det nivået.
Naturlig nok kan de ikke få umiddelbare resultater på alle prøvene mine, så jeg fikk kontrolltime igjen om seks uker og beskjed om å kjøpe meg ganske sterke jernpiller som jeg skal ta hver dag fram til jeg skal til legen igjen.
Jeg er på bedringens vei tydeligvis. Men jeg hadde håpet på å finne ut hvorfor Hb'n synker med en gang jeg ikke tar ekstra jerntilskudd. Men tiden vil vise. :)
Det viser seg at mer fokus på jernholdig mat (mer brokkoli og annet grønt, og ordentlig kjøtt) og "jerndrikken" jeg har tatt de siste ukene har hjulpet, for Hb'n min har steget helt til 11,7! Jeg er veldig fornøyd med det. Så nå er det bare å holde det på det nivået.
Naturlig nok kan de ikke få umiddelbare resultater på alle prøvene mine, så jeg fikk kontrolltime igjen om seks uker og beskjed om å kjøpe meg ganske sterke jernpiller som jeg skal ta hver dag fram til jeg skal til legen igjen.
Jeg er på bedringens vei tydeligvis. Men jeg hadde håpet på å finne ut hvorfor Hb'n synker med en gang jeg ikke tar ekstra jerntilskudd. Men tiden vil vise. :)
torsdag 6. mars 2008
Skravle-treff
I dag traff jeg to i klassen min på kafé for å skravle. "Catch up" fra de fire ukene vi ikke har sett hverandre på grunn av praksisen. Jeg tror skravla gikk konstant i to timer. Alle ville dele masse opplevelser. Veldig koselig var det! :D
I morra skal jeg til legen for å sjekke opp anemien. Jeg håper han sier noe annet enn "det er typisk for unge jenter." For om det er en annen grunn enn kosthold som gjør at jeg får så lav Hb, kan det jo være greit å vite det. Jeg satser på at det ikke er alvorlig..!
I morra skal jeg til legen for å sjekke opp anemien. Jeg håper han sier noe annet enn "det er typisk for unge jenter." For om det er en annen grunn enn kosthold som gjør at jeg får så lav Hb, kan det jo være greit å vite det. Jeg satser på at det ikke er alvorlig..!
tirsdag 4. mars 2008
*zzz*
Snakk om å være trøtt! Jeg var megaflink i går og la meg kl 23. Sto opp kl 7 i dag. Det vil si at jeg har sovet tilsammen åtte timer. Men trøtt er jeg alikevel.
Da jeg gikk til praksis i dag var det kjempefint vær med morgensol og skyfri himmel. Men temperaturen lå på rundt -7 grader! Merkelig at det går sånn opp og ned. Temperaturen.
Jeg lurer på om anemien kan være noe av grunnen til at jeg er så trøtt hele tiden. Jeg mener jo selv at jeg har ganske bra døgnrytme. Men kombinasjonen praksis/jobb/oppgave/sosialt er kanskje også litt mye for tiden.
Da jeg gikk til praksis i dag var det kjempefint vær med morgensol og skyfri himmel. Men temperaturen lå på rundt -7 grader! Merkelig at det går sånn opp og ned. Temperaturen.
Jeg lurer på om anemien kan være noe av grunnen til at jeg er så trøtt hele tiden. Jeg mener jo selv at jeg har ganske bra døgnrytme. Men kombinasjonen praksis/jobb/oppgave/sosialt er kanskje også litt mye for tiden.
mandag 3. mars 2008
Bæbu og kaffi
I dag var det mange brannbiler på parkeringsplassen. Alle mannfolka er på Domus Atletica og trener seg enda større og sterkere? Eller kanskje de har vært her så mange ganger i forbindelse med falske brannalarmer at de har grodd fast? ;)
Fine kaffebildet! (opprinnelig kommer bildet fra denne nettsiden)
Sykehus-flause
Forrige uke sa jeg ja til å jobbe på portørene både lørdag og søndag, begge dagene fra 8-16. Det er rart med det, alltid litt merkelig å traske i gangene på sykehuset igjen når det er så lenge siden sist jeg har vært der. Men det er koselig også, å se gamle kollegaer igjen! :D
Lørdagen var en middels rolig vakt. Det er ny ordning på portørstua for tiden, så nå sitter det en mann på datamaskinen og sender oppdrag til oss. Det blir jo mye mer effektivt, da slepper vi å gå fra ene enden av sykehuset til den andre fordi oppdragene ikke passer sammen rent logistikkmessig. :)
Men søndag morgen gjorde jeg en helt fantastisk morsom flause. Check this out:
Jeg fikk i oppdrag å hente en pasient i 3. etg og kjøre vedkommende til operasjon i 1. etg. Jeg durer opp på avdelinga, pasienten er klar og vi går ganske kjapt ut av avdelinga og inn i heisen. Jeg trykker på 1. etasje og venter. Vel ute av heisen kjører jeg pasienten inn gjennom dørene til operasjon. Men der var det ingen mennesker. Jeg går litt innover (får ikke gå så langt pga bakteriefare osv), men ser ingen. Det var jo litt merkelig.
Etter en god stund sier jeg til pasienten at jeg får gå inn på sengeposten ved siden av og ta en telefon til vakthavende på operasjon. Jeg trasker kjapt inn på sengeposten og ringer. Damen i andre enden skjønner ikke hvor vi er. Jeg sier at vi står og venter inne på operasjon, de må bare komme ut og møte oss. Vi legger på og jeg går ut til pasienten.
Vi blir stående enda lenger, og jeg begynner å bli litt stressa. Hvor er alle folka?! Heldigvis er pasienten veldig hyggelig, vi småprater litt og tuller litt. Plutselig får jeg melding på callingen min "Ring portørstua." Jeg går nok en gang ut til sengeposten og ringer portørstua. En kollega av meg lurer på hvor jeg er. Operasjon har ringt og spurt etter pasienten. Jeg sier at jeg står og venter i slusa. Kollegaen min sier han skal komme opp og møte meg. "Bra," tenkte jeg.
Jeg blir stående og se litt inn på pasienten, og litt ut av døra til operasjon. Plutselig ser jeg en grønnkledd kirurg. Han ser rart på meg.
Jeg: Eh... jeg har en pasient til operasjon. Men det er jo ingen her?!
Kirurg: Men.... det skal ingen pasienter inn hit?
Jeg: Hæ?
Kirurg: Vi kjører aldri pasienter inn her i 2. etasje!
Akkurat da kommer kollegaen min, og jeg skjønner greia. Jeg har vært i 2. etasje hele tiden! Og det har rett og slett ikke slått meg at jeg kanskje har gått ut av heisen i feil etasje. Noen har sikkert trykket på heisen i 2. etasje, men gått igjen. Og jeg har bare dura ut da dørene åpna seg og ikke tenkt noe mer på det.
Det mest komiske av alt var at jeg var inne på sengeposten i 2. etasje to ganger uten å tenke over at det var den sengeposten og ikke den i 1. etasje. *ler*
Det endte med at vi kjørte pasienten kjapt ned i 1. etasje hvor det sto i hvert fall fire grønnkledde og venta på oss. De hadde venta i 40 min.... Jeg var dritflau, jeg hadde forsinka operasjonen masse! Men alle, til og med pasienten, tok det med et smil. *ler*
Så det var det ja. :)
Lørdagen var en middels rolig vakt. Det er ny ordning på portørstua for tiden, så nå sitter det en mann på datamaskinen og sender oppdrag til oss. Det blir jo mye mer effektivt, da slepper vi å gå fra ene enden av sykehuset til den andre fordi oppdragene ikke passer sammen rent logistikkmessig. :)
Men søndag morgen gjorde jeg en helt fantastisk morsom flause. Check this out:
Jeg fikk i oppdrag å hente en pasient i 3. etg og kjøre vedkommende til operasjon i 1. etg. Jeg durer opp på avdelinga, pasienten er klar og vi går ganske kjapt ut av avdelinga og inn i heisen. Jeg trykker på 1. etasje og venter. Vel ute av heisen kjører jeg pasienten inn gjennom dørene til operasjon. Men der var det ingen mennesker. Jeg går litt innover (får ikke gå så langt pga bakteriefare osv), men ser ingen. Det var jo litt merkelig.
Etter en god stund sier jeg til pasienten at jeg får gå inn på sengeposten ved siden av og ta en telefon til vakthavende på operasjon. Jeg trasker kjapt inn på sengeposten og ringer. Damen i andre enden skjønner ikke hvor vi er. Jeg sier at vi står og venter inne på operasjon, de må bare komme ut og møte oss. Vi legger på og jeg går ut til pasienten.
Vi blir stående enda lenger, og jeg begynner å bli litt stressa. Hvor er alle folka?! Heldigvis er pasienten veldig hyggelig, vi småprater litt og tuller litt. Plutselig får jeg melding på callingen min "Ring portørstua." Jeg går nok en gang ut til sengeposten og ringer portørstua. En kollega av meg lurer på hvor jeg er. Operasjon har ringt og spurt etter pasienten. Jeg sier at jeg står og venter i slusa. Kollegaen min sier han skal komme opp og møte meg. "Bra," tenkte jeg.
Jeg blir stående og se litt inn på pasienten, og litt ut av døra til operasjon. Plutselig ser jeg en grønnkledd kirurg. Han ser rart på meg.
Jeg: Eh... jeg har en pasient til operasjon. Men det er jo ingen her?!
Kirurg: Men.... det skal ingen pasienter inn hit?
Jeg: Hæ?
Kirurg: Vi kjører aldri pasienter inn her i 2. etasje!
Akkurat da kommer kollegaen min, og jeg skjønner greia. Jeg har vært i 2. etasje hele tiden! Og det har rett og slett ikke slått meg at jeg kanskje har gått ut av heisen i feil etasje. Noen har sikkert trykket på heisen i 2. etasje, men gått igjen. Og jeg har bare dura ut da dørene åpna seg og ikke tenkt noe mer på det.
Det mest komiske av alt var at jeg var inne på sengeposten i 2. etasje to ganger uten å tenke over at det var den sengeposten og ikke den i 1. etasje. *ler*
Det endte med at vi kjørte pasienten kjapt ned i 1. etasje hvor det sto i hvert fall fire grønnkledde og venta på oss. De hadde venta i 40 min.... Jeg var dritflau, jeg hadde forsinka operasjonen masse! Men alle, til og med pasienten, tok det med et smil. *ler*
Så det var det ja. :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)