Sykehus-flause

Forrige uke sa jeg ja til å jobbe på portørene både lørdag og søndag, begge dagene fra 8-16. Det er rart med det, alltid litt merkelig å traske i gangene på sykehuset igjen når det er så lenge siden sist jeg har vært der. Men det er koselig også, å se gamle kollegaer igjen! :D

Lørdagen var en middels rolig vakt. Det er ny ordning på portørstua for tiden, så nå sitter det en mann på datamaskinen og sender oppdrag til oss. Det blir jo mye mer effektivt, da slepper vi å gå fra ene enden av sykehuset til den andre fordi oppdragene ikke passer sammen rent logistikkmessig. :)

Men søndag morgen gjorde jeg en helt fantastisk morsom flause. Check this out:
Jeg fikk i oppdrag å hente en pasient i 3. etg og kjøre vedkommende til operasjon i 1. etg. Jeg durer opp på avdelinga, pasienten er klar og vi går ganske kjapt ut av avdelinga og inn i heisen. Jeg trykker på 1. etasje og venter. Vel ute av heisen kjører jeg pasienten inn gjennom dørene til operasjon. Men der var det ingen mennesker. Jeg går litt innover (får ikke gå så langt pga bakteriefare osv), men ser ingen. Det var jo litt merkelig.

Etter en god stund sier jeg til pasienten at jeg får gå inn på sengeposten ved siden av og ta en telefon til vakthavende på operasjon. Jeg trasker kjapt inn på sengeposten og ringer. Damen i andre enden skjønner ikke hvor vi er. Jeg sier at vi står og venter inne på operasjon, de må bare komme ut og møte oss. Vi legger på og jeg går ut til pasienten.

Vi blir stående enda lenger, og jeg begynner å bli litt stressa. Hvor er alle folka?! Heldigvis er pasienten veldig hyggelig, vi småprater litt og tuller litt. Plutselig får jeg melding på callingen min "Ring portørstua." Jeg går nok en gang ut til sengeposten og ringer portørstua. En kollega av meg lurer på hvor jeg er. Operasjon har ringt og spurt etter pasienten. Jeg sier at jeg står og venter i slusa. Kollegaen min sier han skal komme opp og møte meg. "Bra," tenkte jeg.

Jeg blir stående og se litt inn på pasienten, og litt ut av døra til operasjon. Plutselig ser jeg en grønnkledd kirurg. Han ser rart på meg.

Jeg: Eh... jeg har en pasient til operasjon. Men det er jo ingen her?!
Kirurg: Men.... det skal ingen pasienter inn hit?
Jeg: Hæ?
Kirurg: Vi kjører aldri pasienter inn her i 2. etasje!

Akkurat da kommer kollegaen min, og jeg skjønner greia. Jeg har vært i 2. etasje hele tiden! Og det har rett og slett ikke slått meg at jeg kanskje har gått ut av heisen i feil etasje. Noen har sikkert trykket på heisen i 2. etasje, men gått igjen. Og jeg har bare dura ut da dørene åpna seg og ikke tenkt noe mer på det.

Det mest komiske av alt var at jeg var inne på sengeposten i 2. etasje to ganger uten å tenke over at det var den sengeposten og ikke den i 1. etasje. *ler*

Det endte med at vi kjørte pasienten kjapt ned i 1. etasje hvor det sto i hvert fall fire grønnkledde og venta på oss. De hadde venta i 40 min.... Jeg var dritflau, jeg hadde forsinka operasjonen masse! Men alle, til og med pasienten, tok det med et smil. *ler*

Så det var det ja. :)