Dag en: Fredag 12. oktober (Reisen til Barcelona)
Jeg sto opp kl 6.00 for å spise frokost og pakke sammen sakene, før vi stappa både oss og all bagasjen vi hadde inn i bilen til Jörgen og dura av gårde til flyplassen. At fem mennesker klarer å pakke så mye bagasje, er helt komisk. Skulle nesten tro at vi skulle dra til et særdeles usivilisert land. ;)For ordenens skyld: De som er med på cruise er meg, lillesøster Johanne, mamma, mammas samboer Jörgen, døtrene hans Sofia og Sara, broren og moren hans, onkelen min med ny dame, Farzaneh, og tanta mi Ann med mannen hennes Odd-Jarle. Vi er altså tilsammen 12 personer.
Naturlig nok ble det en del dilling i taxfree og diverse på flyplassen før flyet skulle gå. Desverre skulle vi ha en mellomlanding, og jeg fikk vite at vi bare hadde 40 minutter mellom landinga i Düsseldorf og neste fly til Barcelona. Og når da flyet fra Göteborg var forsinka, ble det selvfølgelig masse stress, spesielt fra min kjære mor. Et ganske komisk syn. Jeg tenkte: ”Enten så rekker vi det, eller så gjør vi det ikke,” og håpet selvfølgelig på førstnevnte.
Oppe i lufta fikk vi vite at vi kom til å rekke det, og først da kunne stakkars mamma senke skuldrene. At det bare var å gå inn på terminalen og gå en trapp opp gjorde jo saken mye greiere.Vel framme i Barcelona fant vi en taxi som skulle kjøre oss til havna og cruisebåten. Jörgen og taxisjåføren hadde en samtale som var TOTALT ”goddag mann, økseskaft.” Morsomt!
På båten fikk vi utdelt et kort som fungrer både som nøkkel til lugaren OG ”kredittkort.” Jeg kan altså bruke kortet på å betale hva det måtte være på hele båten, for så å få en regning på slutten av oppholdet. Jeg syns nå egentlig det er litt farlig. Tenk om jeg bruker for mye penger!? Satser på at det ikke skjer. Foreløpig er jeg veldig usikker på hva som er inkludert og ikke, men regner med at det kommer seg etter hvert.Forøvrig er det Johanne, Sara, Sofia og jeg som ligger på lugar sammen. Trangt med så mange jenter og så mye bagasje, men jeg syns vi foreløpig takler det veldig bra.
Båten er stor. Seriøst. Helt enorm. Og det er luksus delux her. Gull og tepper over alt. Og masse speil, av alle ting. Johanne og jeg klarte faktisk å gå oss vill i alle gangene med lugarer og restauranter og tennisbaner og svømmebasseng. *ler*
Og det er veeeeldig mange mennesker som snakker all verdens språk her. Av de som jobber her, er det få som kan engelsk. De som kan litt, er ikke akkurat eksperter. Så jeg prøver meg på litt norsk/svensk/engelsk/tysk/fransk/spansk/tegnspråk, og gjør det beste ut av det.
Det var gallamiddag i kveld, med kleskode ”formal.” Alle av det kvinnelige kjønn, inkludert meg (*kremt*) måtte gå med kjoler. Diskriminerende? HAHA! Litt vel uvant å gå være dame-dame for min del, spesielt når jeg måtte trave rundt i høyhelte sko. Gjorde mitt ytterste for å ikke virke som en kvapsete ku på stiletthæler. ;) Etter middagen gikk Sara, Sofia og jeg på et show hvor det var både Riverdance-look-aliker, sangere og akrobater, med voldsom avslutning hvor folk kom ut på scenen med masse forskjellige flagg (NORGE!), og det smalt bomber med konfetti som klarte å legge seg i utringningen min (hvordan skriver man dette ordet?!)
Jeg var maks sliten denne kvelden etter flere dager med reisefeber og dårlig søvn, så jeg resignerte ganske kjapt etter showet. Johanne var allerede på rommet for å begynne med en skoleoppgave, og jeg kom etter en stund etterpå. Vi småprata og tok en del bilder før hun fortsatte med oppgaven, og jeg satte i gang med den store bli-kjent-med-kameraet-mitt-oppgaven jeg har bestemt meg for å gjøre. Bruksanvisning lenge leve. ;) Sara og Sofia kom en stund etter, og vi skravla en stund før jeg la meg for å sove. Jeg tror jeg slokna sånn ca da jeg la hodet på puta, med båtens forsiktige vogging som dysset meg i søvn.
2 kommentarer:
Martine-lille. Hvordan er det med mattekunnskapene dine? Vi var tilsammen 12 personer - ikke 10 ;-)
Klem, mamma
Haha! Det er nå retta opp. :)
Legg inn en kommentar