Tyveri!

I går, altså tirsdag morgen, dro jeg fra gardinene og titta utover parkeringsplassen her jeg bor. Jeg er vant til å se utover parkeringsplassen min og finne den lille røde bilen min stående trygt parkert som vanlig. Men i går var den ikke der!

Jeg gnei meg i øya og titta en gang til. Fortsatt ikke der.

Jeg vaska ansiktet mitt og gikk en tredje gang til vinduet for å se etter bilen. Borte.

Jeg går ut på parkeringsplassen og ser meg rundt. Borte.

Bilen min er stjålet!

Det resulterte i telefon til pappa for å gi beskjed (han tok det med knusende ro. Snille pappa), og en hel haug med planlegging for å finne ut om jeg kunne klare å komme meg til et tolkeoppdrag jeg hadde i Øvre Romerike kl 12.45, noe som ikke ville vært et problem rent logistikkmessig med bil, men som ble et kjempeproblem uten.

Det endte med at jeg tok t-bane til Helsfyr, buss 50 min ut til... eh... Eidsvoll-området, og taxi derfra til tolkestedet. Og så tolka jeg i ca 1 time før jeg brukte to timer hjem igjen. Herregud for en tur. Det var veldig mye tid og penger brukt bare for å tolke en time. Men brukeren fikk i hvert fall tolk. Og det er jo bra!

I dag har jeg vært innom politistasjonen og meldt bilen stjålet. Det var en omhyggelig prosess må jeg si. Jeg var inne hos en saksbehandler i hvert fall 30 min, om ikke mer. Og så har jeg ringt til autopass-firmaet for å få dem til å stenge brikka mi. Og forsikringsselskapet er informert. Da er det ikke mer som kan gjøres.

Stakkars søte Mazdaen. Tenk om den er lei seg og ensom? Huff. Lurer på om den blir funnet jeg. Tiden vil vise...!