Mobil og valg og sånn

I dag har jeg ENDELIG fått mobiltelefonen min tilbake! Og det føles godt. Verkstedet sa at de skulle sende meg en melding da den var ferdig. Men har jeg fått melding? Å neeeeeida. Irriterende. To uker etter den var ferdig ringte jeg og lurte på servicestatus. "Den har vært ferdig i to uker den. Har du ikke fått beskjed?" Eh, NEI?!

Uansett: Det er godt å ha tilbake mobiltelefonen min med alle numrene. Og ikke minst en portabel kalender jeg kan synkronisere med macen min! *juble* Bildet er tatt med _mobilen_ i kveld. Woho!

Jeg er skikkelig skuffa over valget i år. For første gang har jeg stemt på et parti og ikke blankt. Og for første gang er jeg virkelig skuffa og småbekymra over resultatet. FRP?! *sukke*

Ellers har dagen vært småstressende, men også koselig. Jeg hadde besøk av ei vgs-venninne som bor i Manchester til vanlig. Jeg ikke har sett henne på kjempelenge! Vi spiste god middag, drakk kaffe/te og skravla masse før jeg "sendte henne på dør" fordi jeg måtte gjøre litt skoleting. Plastre på dårlig studiesamvittighet må til.

Har i hvert fall fått lest en interessant artikkel i dag. Morsomt at jeg har snakka med han som har skrevet den! Han sammenlikner døve og homofile (begge er minoriterer). Et lite utdrag jeg likte:

Når det gjelder homofile, er det nettopp transnasjonaliteten de kan ha til felles med døve. [...] Homofile og døve har brutt ut av den nasjonalstatlige forklaringsrammen. Man reiser til utlandet på festivaler eller kongresser for å "feire" sin egenart. Jankowski finner en del andre likhetstrekk mellom døve og homofile. Det gjelder særlig fenomenet knyttet til at de fleste døve og de fleste homofile (90%) ikke er født inn i sitt samfunn, men av foreldre som ikke har samme identitetsmessige tilhørighet. Dermed forsvinner muligheten til å "dra hjem" for å få avbrekk fra majoritetskulturen, hvor man alltid skiller seg ut og er annerledes.

- Paal Richard Peterson (2001)

Jeg lever! :D

Jeg lar det bli mine siste ord for kvelden.