Flytteprosjekt nr 1

Flytteprosjekt nr 1 er herved ferdig! :D

Nå er jeg stasjonert i Oppegård igjen, tilbake til barndomstrakter. Her skal jeg (og Tina) bo til vi finner oss noe sammen i Oslo. Jeg syns i grunn det er en bra løsning! :)

På fredag skal lillesøster og jeg kjøre sørover. Jeg skal flytte henne til Danmark. :) Og i tillegg blir det en tur innom mamma i Göteborg. Det blir koselig!

Og så er det opp til Trondheim for å flytte Tina ned hit neste uke. Litt av noen prosjekter jeg har foran meg. Tihi.

Flytting

Seriøst, jeg har altfor mange ting! *sukk*

Masse bilder!

Jeg har vært en slappfisk (ja, faktisk) med å legge ut bilder av ting jeg har skrevet om. Jeg syns i hvert fall selv at det er litt moro å se på bilder på blogger. Så her kommer et knippe bilder fra forskjellige ting jeg har knipsa fra i løpet av sommeren. :)

Se så sinnsykt mye mennesker det var på Operataket
under feiringa av den nye ekteskapsloven! :D



Ingen ringere enn Anne Grete Preus, min store heltinne gjennom mange år. Og jeg fikk en liten prat med henne etter konserten! Et stort øyeblikk for lille Martine. :)




Mammaen til Tina har knipsa bilde av meg som leker da vi var på minitur i fjellene like ved Hellvik. "Fjellet" vi skulle bestige het Vabergtoppen (ok, kanskje ikke et fjell. Men det var et stykke opp, og vi fikk god utsikt utover Hellviks-området). Jeg liker å leke frosk! :D



Dette er på Gran Canaria. Marie ser skikkelig proff ut med kameraet altså! Bildet er forøvrig tatt i et øyeblikk hvor jeg fikk lyst til å plassere kameraet lenger ned på kroppen og bare knipse i vei. Jeg har faktisk fått masse tøffe bilder ved hjelp av den "teknikken." Føler meg bittelitt proff når det blir sånt resultat av det. :)

Jeg tror kanskje Tina var litt sulten? Vi (altså Marie, Kristine og jeg) var på restaurant sammen med dykkersenter-kollegaene til Marie. En veldig bra aften. Og her aner jeg ingenting om hva som kommer til å skje...

En av Maries grunnkurselever er så behjelpelig som bare det. Jeg prøver tappert å få ut litt vann av skoa mine, noe som ikke var så enkelt når jeg er stiv som en ku. Takk Mel!

Wella, perfectly you. Altså, håret mitt og bading. Det er en diskusjon for seg. Jeg får så sinnsykt mange rare hårfrisyrer! Her tror jeg at jeg prøver å få ut litt vann av øra. Legg forøvrig merke til de veldig sexy skoa jeg har på meg. *knise*

Jeg har slutta som tegnspråktolk og begynt mitt nye liv som blotter (?).

Et litt mer harmonisk bilde av Tina og meg enn det andre. :)

Dette er fra terassen til Marie. Tina leker fotograf, og jeg leker motiv. :)

Tina har lekt seg litt med kamera en gang jeg ikke var klar over det. Se så tøft det ble! Søte pipippen som skal fly opp i palma. Snakk om eksotisk, eller hva? Marie har forøvrig bildedokumentasjon på at det er grønne papegøyer i disse palmene (rett ved terassen hennes), noe vi desverre aldri så da vi var på besøk.

I år var jeg tolk under hele Jafnadhr-oppholdet, så jeg fikk ikke tatt noen bilder fra festivalen. Men jeg hadde med meg kameraet, så litt bilder måtte jeg jo ta. Dette er måneskinnet på havoverflata ganske seint på kvelden, fra verandaen min på Jæktvolden fjordhotell.
Veldig veldig pent. :)

I met up with Maeve the day after Jafnadhr. We just walked around in Trondheim, chatting about... Well, alot. I had a blast! Tina came down and met us after work, and it resulted in another coffee (#2 that day) and Xena-chat. Fun! Maeve, I hope you got nice weather in Lofoten, and that the Norwegian hills treated you well. ;)

Telefonbok

Jeg husker da jeg var liten (nå høres jeg gammel ut). Da var det telefonbokser over alt. Disse røde, rare boksene en kan stenge seg inn i og liksom ha privatliv i (noe som egentlig ikke er mulig, siden det er glass på alle sider, og med luftehyll som gjør at lyden kommer ut uansett).

Nå er de tydeligvis blitt vernet!


På lappen står det: Denne telefonboksen er en av 100 stykker som er vernet i henhold til en særskilt verne- og vedlikeholdsavtale mellom Riksantikvaren og Telenor. Kiosken ble tegnet av arkitekt Georg Fredrik Fasting i 1932. Første kiosk av denne type ble utplassert på Akershuskaia av Oslo Telefonanlegg i 1933.

Jessda. Vernede telefonkiosker. Nå følte jeg meg bittelitt gammel. Kanskje jeg finner dette antikvariske objektet på Teknisk Museum også?

Japanske turister

Jeg syns japanske turister er et morsomt fenomen. Og etter gårdsdagens episode må jeg si at jeg er enda mer fascinert. *ler*

Katrine (hun jeg tolka med på Jafnadhr) og jeg bestemte oss for å kjøpe en kaffe og ta med opp på festningen. Det var nydelig vær, så vi ville nyte sola og skravle litt. Etter en stund ser vi en liten samling av mannlige japanske turister som står et stykke unna oss og tar bilde fra kanten der de står og i vår retning. Jeg ser på dem og smiler.

Plutselig går en av mennene litt nærmere oss, og de andre tar bilde av han, og oss i bakgrunn. Dette gjentar seg flere ganger, men hver og en av de som setter seg ned kommer ca én meter nærmere oss enn den som hadde vært "motiv" før han.

Til slutt setter en som er skikkelig "modig" seg helt ved siden av oss og skravler i vei på japansk, mens alle de andre står og tar bilder av han sammen med de eksotiske norske jentene (altså oss).

Sistemann til å bli tatt bilde av var så dristig at han turte å ta meg i hånda. Jeg lo godt og tok hånda hans. *ler*

Så nå kommer vel både Katrine og jeg i japanske fotoalbum, og blir et minne fra Norge for noen som bor på andre siden av jordkloden. *knise*

NRK

Okay da, så er jeg bittelitt stolt over å kunne trave rundt på NRK med eget inngangskort og greier. Woho! :D

Jafnadhr slutt for i år

Da sitter jeg her, i senga til kjæresten i Trondheim, etter sju fantastiske dager på Jafnadhr. Wow, for en uke!

Det har vært alt fra foredrag til matkonkurranser, show, teatersport, konserter, smoothies, badetur, klemming, synging, latter, tegnspråk og masse masse sosialt. Herrrrrlig!

Som jeg har sagt før; Jafnadhr er fortsatt den samme, herlige bobla, selv som tolk. Jeg har kosa meg masse, tross mye jobbing. :)

Dessuten er jeg veldig glad for at hun jeg tolka med og jeg kom godt overens. Og det virka som hun kosa seg masse hun også, noe hun kunne bekrefte da vi skravla sammen i leiebilen på vei ned til Værnes i dag. Og det er jo en bra ting, det betyr at festivalen virkelig passer for alle, uansett kjønn og legning. :)

Været var kanskje det eneste som kunne vært bedre, for det har stort sett vært overskya og regn. Men, hva hjelper det vel å klage? Det er liten mulighet for å gjøre noe med det. Vi fikk i hvert fall pent vær fredag, lørdag og søndag. Hurra!

Nok en gang: Tusen takk alle sammen, for en veldig bra uke på Jafnadhr!

Teatersport

I kveld har jeg tolka live improvisasjonsteater på utescenen i 1,5 timer! Det føltes nesten som å tolke dukketeater, bare veldig ad hoc. *ler* En bra utfordring!

Fikk en del kommentarer på at det var moro å se meg stå der, at jeg virkelig levde meg inn i det. Hihi, det er moro!

Nå skal jeg sove, i morra blir en laaaaaaang dag. Men jeg gleder meg masse allikevel, for det er så herlig å være en del av Jafnadhr-ånden. :)

Salsa

På kvelden i dag var det relativt rolig på tolkefronten, og jeg spurte pent om jeg kunne få lov til å være med på salsakurset de holdt. Og det fikk jeg. Hurra!

Det var kjempemoro! Jeg dansa med ei dame som virkelig kunne salsa, så hun lærte meg noen trinn og vi klarte oss i grunn ganske bra etter noen bommerter fra min side.

Men dansing altså, det er så utrolig moro! Jeg skulle ønske jeg kunne det bedre. Og jeg burde ha meldt meg på noen form for kurs, men har liksom aldri tatt meg tid til det. Desverre... Jeg kunne sett på dansebilder i evigheter...!

Forresten, NRK Trøndelag var innom Jafnadhr i dag. Og på distriktsnyhetene før kl 19 kom et ganske langt innslag. Sjekk på NRK, du kan til og med se meg der bittelitt. Men det morsomste av alt er at co-tolken min blir filma relativt lenge, uten at hun egentlig har så mye på en skeiv festival å gjøre, annet enn at hun tolker. *ler*

Jafnadhr-start

Nå har jeg vært på Jafnadhr som tolk i tre dager allerede. Herregud som tiden flyr!

Jafnadhr er "gode gamle" stemningen hvor alle lever litt i en gledesfylt boble. Det er knallkoselig! Selv om det er litt uvant å være der som tolk, så syns jeg det i grunn går bra. Både hun jeg tolker med og jeg er temmelig ullete i hodene våre etter rundt 12 timers tolking både i går og i dag, men vi er begge enige om at det er gøy. :D

Så tusen takk til alle dere som bidrar til at det er gøy å være på Jafnadhr. :)

Og, i dag tolka jeg fra norsk tegnspråk til engelsk og tilbake igjen. Veldig moro. :D

Det var nok for i kveld tror jeg. Nå er det på tide å hvile hodet mitt. Og hofta. Herregud, jeg føler meg som en 80 år gammel dame som klager på hofta si, men de to siste dagene har den vært skikkelig vond i noen spesielle sitteposisjoner. Noe sier meg at jeg er glad for at jeg har bestilt time hos ortopediteknikk i starten av august, sånn at jeg kan få nye innlegssåler. Puh!

Dag 8 - Torsdag 10. juli

Torsdag 10. juli

Dette var den store reisedagen, naturlig nok. Kristine, Tina og jeg hadde bestemt oss for å ta bussen. Veldig enkelt og greit siden det var direktebuss. Dessuten har det seg sånn at ingen av oss hadde særlig mye penger igjen. Spesielt ikke Kristine og jeg siden vi hadde brukt ganske så mye penger på dykking. Tihi.

Buss er billig, sammenliknet med taxi. Ergo: Buss. :)

På flyplassen dingla vi litt rundt. Det gikk enkelt og greit både å sjekke inn og å gå igjennom sikkerhetskontrollen. På "den andre siden" fikk jeg plutselig bruk for de få spanskkunnskapene jeg så iherdig har tilegnet meg i løpet av uka. Woho! :D

Flyet var bittelitt forsinka, men ikke noe særlig mer enn en halvtime, så det kan vi ikke klage på. Jeg hadde forresten kjøpt meg en engelsk bok (har lest vanvittig mye denne ferien. Og ikke faglitteratur, jeg har lest skjønnlitteratur. Hurra!) som jeg begynte på. Den heter "PS, I love you." Enkel, populærkultur som er lettlest og passelig for en ferie. Flyturen gikk for det meste med på å lese i den og småprate med Tina og Kristine.

Vel framme på flyplassen stakk vi innom taxfree før vi satte oss for å vente på Kaja som var så snill å hente oss fattiglusene. Hun kom som hun skulle og kjørte oss til Oslo. Tusen takk Kaja, jeg skylder deg en. :)

Da Tina og jeg kom hjem, var det bare å hive seg rundt, pakke ut og få vaska litt klær, siden vi skal av gårde igjen på lørdag. Tina hjem til seg selv og jeg på tolkeoppdrag på Jafnadhr. :)

Dag 7 - Onsdag 9. juli

Onsdag 9. juli

Dette er egentlig siste dagen vår på Gran Canaria. For i morra skal vi jo reise! Men i hvert fall så skulle Kristine og jeg ut på to dykk i dag (og vi har sørga for at det er tidlige dykk slik at vi får nok pause mellom siste dykk og når vi skal fly. Det er viktig å passe på). Og denne gangen skal vi dykke fra båt! Hurra!

Vi kjørte bil bort til der hvor Dave var klar med båten. Den var ganske liten, sånn "gummibåt" (jeg er ikke no flink med båtspråk), men det var jammen futt i den! I starten følte jeg meg litt stiv og nervøs, for jeg var redd for å dette av, siden vi måtte sitte på kanten av den mens vi føyk av gårde.

På veien ut til første dykkersted, så jeg en flygefisk! Seriøst, den hoppa opp av vannet og fløy kjempelangt! Jeg trodde den bare hoppa rett opp, sveva et stykke og datt ned i vannet igjen, men neida, denne fløy skikkelig! Utrolig tøft.

Det å dykke fra båt er luksus. Det er bare å hive på seg utstyret, holde på maske, og ventil og rulle baklengs ned i vannet. Så deilig! Ingen klipper, ikke noen form for sand, bare rett ned i vannet. Og så var det bare å holde på nedstigningslina og seile ned til bunnen. Veldig enkelt og greit.

Begge dykkene i dag var vrakdykk, på to forskjellige steder. Det første dykket var helt greit, litt moro å svømme over vraket og sånn, men ikke noe i forhold til dykk nummer to!

Etter dykk nummer en var det bare å hive seg i båten, kjøre tilbake til land, hive seg i bilen og kjøre opp til dykkerstedet (tok kanskje 10 min å kjøre). HELDIGVIS tar det ikke lang tid å kjøre, for jeg holdte seriøst på å tisse på meg. Jeg tror aldri jeg har vært så tissatrengt noen gang! :o

Vi hadde overflateintervall (var på land) i ca én time før vi tok bilen ned til båten og var på vei ut til dykk nummer to, denne gangen i andre retningen. Nå slappa jeg mye mer av der jeg satt på kanten av båten. Det var skikkelig deilig! Vi kjørte ut like utenfor Anfi (der vi tok oss noe å drikke hvor vi fikk dårlig service) og gjorde samme prosedyre nå som sist. Men dette dykket var fantastisk mye mer spennende enn det første!

Vi så vanvittig stor fiskestim, noe jeg fortsatt syns er kjempemoro. Dessuten så vi to SVÆRE rokker. Den ene var like stor som ene dykkerlederen (Richard) som var med! Og den lå bare på bunnen og pusta. Richard nærma seg sakte, og tok på den, uten at den rørte seg!

Jeg så blekkspruter, flyndrer, en hel stim av barracudaer (!) som jakta på fisk, et vrak (selvfølgelig), groupere (stooore fisker som ser vanvittig sure ut, tihi) og mye mer. Dessuten frøys jeg ikke i det hele tatt fordi jeg tok vett til meg og hørte på Marie som sa at hetta var lurt å ha på seg (80% av kroppsvarmen forsvinner ut av hodet). Jeg hadde ikke trodd hetta passa, men da jeg tok den på meg og dro opp glidelåsen, så viste det seg at den gjorde det allikevel! *ler*

Jaja, uansett, veldig bra dykkerdag. :)

På kvelden tok vi en tur innom Anfi igjen for å ta bilder av solnedgangen. Sola går ned over det største fjellet på Kanariøyene, og vi ville ha det på film. En bra tur. Resten av kvelden gikk selvfølgelig med på å pakke. :)

Dag 6 - Tirsdag 8. juli

Tirsdag 8. juli

Kristine ble med på dykking i dag også, men jeg bestemte meg for å ta en dag til med dykkerfri. Så Tina og jeg ble hjemme. Vi slappa for det meste av, jeg leste blant annet masse mer i boka jeg har lånt. Og så tok vi oss en gåtur innom et veldig harry ”senter” her i Arguineguin, hvor vi blant annet satte oss ned og tok en kopp kaffe. Det var godt! Tina får ikke lov til å være ute i sola på grunn av at hun går på antibiotika, så resten av formiddagen ble tilbrakt inne. Eller, jeg veksla litt på å være inne og ute, for jeg ville gjerne sitte ute, men av en eller annen merkelig grunn har jeg klart å bli solbrent på magen (!) fra i går, så jeg tok det litt pent.

Da klokka nærma seg 15.30, fikk jeg melding fra Kristine om at hun og Marie var kommet tilbake til dykkersenteret etter dagens dykking. Så Tina og jeg kledde på oss og tok turen ned for å hilse på. En stund etter var det på tide med mat. Vi benka oss til for tredje gang på restauranten ved siden av dykkersenteret. God pizza der! Og relativt billig. :)

Etter middag tok Kristine og jeg en tur innom sjømannskirka (!) for å låne internett og spise gode vafler. Jeg tror aldri noen kommer til å høre meg si ”jeg vil i kirka” like mange ganger som jeg har sagt på denne ferien. Haha! Altså, jeg er ikke avhengig av internett egentlig, men nå som jeg har blitt faglært frilanstolk, kan det være greit å få med seg tolkeoppdrag som slenger inn i innboksen hver dag. Dessuten visste jeg at jeg blant annet hadde fått mail fra en som har ansvar for lønninger på NRK.

Har jeg forresten skrevet det før? Jeg har offisielt fått jobb som direktetekster på NRK! Nå er jeg med på vaktlistene, har fått ”velkommen”-mail av vaktsjefen og fått tilsendt brukernavn og passord fra han som har ansvar for det. Jessda. Nå blir det mye NRK på meg framover. Og jeg kommer sikkert til å være litt for oppdatert på OL når den tid kommer. Tihi.

Dag 5 - Mandag 7. juli

Mandag 7. juli

Mandag er helligdagen til Marie. Det er den eneste dagen i løpet av en hel uke hvor hun har helt fri fra jobbinga på dykkersenteret. Det var derfor vi tillot oss å gå ut og ta noen drikker (øl for min del) i går. Og i dag hadde vi diskutert ganske mye hva vi skulle finne på. Det gikk fra alternativer som båtturer til ørkenvandring og billeie. Men det endte i grunn opp med at vi ikke gjorde noen verdens ting. Og det var utrolig deilig. Vi bare slappa av. Jeg leste blant annet masse i en bok jeg har lånt av Sjømannskirka (som ligger vegg-i-vegg med leiligheten til Marie), og sola meg selvfølgelig. Utpå ettermiddagen ble vi enige om å ta taxi til Puerto Rico hvor vi gikk på en kinesisk restaurant hvor de hadde kun buffét. Koselig, selv om Puerto Rico i seg selv ikke akkurat er verdens vakreste navle.

Etterpå tok vi taxi til Anfi, et sted litt nærmere Arguineguin, hvor vi så på ”time share-leilighetene” som er bygd der (det vil da si at en kjøper en leilighet for 125 000 NOK, og da får en lov til å ha leiligheten én fast uke i løpet av året, hvert år. Bra deal? Neppe. Men fine leiligheter). Anfi er et lite sentrum for seg selv, veldig nydelig i grunn. De hadde en slags øy der, med hvit, romantisk bro. Vi gikk en rundtur på øya mens Marie forklarte hvor hun pleide å snorkle, jogge og gå turer. Bra med lokal guide. :) Hun fortalte forresten at den fine sandstranda de har der har spesialt-innflydd sand fra Karibien (hvordan skriver en det?! Dere skjønner sikkert hvor jeg mener). Snakk om snobberier. Og til Maries glede; en katt gravde et hull på sandstranda, satte seg ned, dreit vel og lenge, og gravde ned driten med mer sand. Hurra!

Etter å ha fått relativt dårlig service på en av utestedene der, betalte vi for oss (0 tips) og bestemte oss for å gå strandlinja tilbake til Arguineguin. En skikkelig koselig tur i grunn! For en herlig, avslappende dag.

Dag 4 - Søndag 7. juli

Søndag 6. juli

Kristine og jeg sto opp, pakka sekken og ordna oss mat, og kom oss opp på dykkersenteret til kl 9. Vi skulle dykke to dykk i Arinaga i dag også, på samme sted som i går. Vi hoppa ganske kjapt i bilen, og kjørte ut til dykkerstedet. I dag skulle Kristine ha de to første dykkene på Advanced-kurset hun tar her. Dypdykk og navigering under vann. Første dykket var naturlig nok dypdykket, siden en alltid skal dykke det dypeste dykket først. Og greia var at vi måtte ut på en relativt lang svømmetur på grunt vann før vi kunne ta ”nedstigningen” til mellom 25 og 30 meter. Den svømmeturen gikk greit nok, men når vi skulle svinge ned og litt tilbake, kjente jeg at det var helt sinnsykt med strøm! Det føltes litt ut som jeg bare sto og padla på samme sted uten å komme noen vei. Veldig slitsomt i grunn. Men vi kom oss ned på relativt dypt vann, hvor vi ble sittende på bunnen. Jeg satt ved siden av Kristine som skulle gjøre en liten test (for å sjekke om hodet hennes var klart på såpass dypt vann. En kan få dybderus – omtrent som å bli full – når en går veldig dypt), men det var virkelig vanskelig å faktisk klare å holde meg stille på samme sted på grunn av strømmen. Dette dykket ble litt heseblesende, kan du si. Men moro allikevel.

Dykk nummer to – etter over en time over vann – var litt mer avslappende. Vi så blant annet en triggerfisk, en fisk Kristine og jeg hadde hørt MYE om av Marie. Den er sånn at det vokter et territorium som går i en trekant oppover. Om noen kommer innenfor dette området, angriper fisken. Og den biter hardt. Jeg svømte stille og rolig over et rev, og så plutselig denne fantastisk tøffe (og litt skumle) skapningen svømmende rett ved siden av meg. Jeg dro i svømmefoten til Marie, viste tegnet for triggerfisk (lage pistol med hånda) og pekte. Da jeg viste tegnet til Kristine og pekte, og hun så den selv, så jeg plutselig at hun byksa litt til siden og svømte fort unna. Morsom reaksjon. ;) Vi var tydeligvis ikke i territoriumet dens, for den sto bare helt stille og så dumt på oss. Hihi.

Ellers så jeg en helt sinnsykt stor fiskestim som praktisk talt velta ut fra en stein (altså, de var ikke inni steinen, men det så nesten sånn ut). Nydelig å se alle fiskene svømme helt synkront og skifte retning helt på likt. Det fascinerer meg skikkelig! :D

På kvelden ble vi invitert på Gran Canarisk restauranten av de som Marie jobber med. Vi tusla opp dit og ble sittende i flere timer og spise, prate og ha det veldig morsomt. Jeg storkosa meg, og fant ut at jeg brukte opp all futten min på det, for vi hadde avtalt at vi skulle ta taxi til ”Yumbo-senteret” i Playa del Ingles etter restaurantbesøket.

Yumbo-senterert er et relativt stort ”utendørssenter” hvor det blant annet er vanvittig mange skeive utesteder og butikker. Og det måtte vi jo få med oss. Jeg kjente at jeg var sliten, men klarte ikke helt å droppe denne planen. Så vi tok taxi bort, fant oss et utested hvor de fra kl 11 PM hadde servitører som gikk i bare string (ja, faktisk) og bestilte drikke. Jeg bestilte en stor øl, men servitøren kom med to stk! ”Happy hour, two for one” sa han og satte de på bordet foran meg. Jessda. Martine kjenner alkoholen bare ved å lukte på ølkorken. Det ble interessant. Men en koselig kveld, selv om alle var relativt slitne. Tina kjøpte seg forresten kjempestort regnbuefarga håndkle, og da hun viste det til Kristine og Marie, måtte selvfølgelig de gå og kjøpe de og. Hihi. Vi la oss kl 3.30, temmelig seint i grunn. Tihi.

Dag 3 - Lørdag 5. juli

Lørdag 5. juli

I dag dro Marie på jobb litt etter kl 8, og hun skulle spørre folket på dykkersenteret om Kristine og jeg kunne få være med, litt ”tag along,” på et grunnkurs som Marie er instruktør på. Det kurset er kjempestort, hele én elev. *knise* Hun ringte meg kl 8.30 og ga beskjed om at Kristine og jeg skulle være klare nede på dykkersenteret 15 min senere. SÆRLIG! Ingen av oss hadde stått opp eller spist frokost eller noe sånt. Så naturlig nok ble det fullstendig kaos, vi svirra rundt og smørte mat og kledde på oss og pakka sammen ting vi skulle ha med og holdt på. Stakkars Tina lå i senga og observerte kaoset. *ler* Men vi kom oss da ut til slutt, småløp til dykkersenteret, hasteprøvde våtdrakter og raste igjennom et obligatorisk skjema vi måtte fylle ut. Herremin. Selvfølgelig ble det til at vi satt og dingla med beina i en halvtime og venta på han som skulle hente oss i bil. Men men. Det ordna seg til slutt.

I bilen var det Marie, dykkerinstruktør Richard, Kristine, meg, grunnkurseleven til Marie fra England og en mann fra Russland som var med Richard. Vi stoppa innom en Shell-stasjon for å kjøpe inn litt mat og drikke og gikk på do. Dette var nemlig siste mulighet for å gå på do uten å måtte løpe mellom steiner. Nice.

Stedet vi skulle dykke på i dag heter Arinaga. Et veldig populært dykkersted, noe som ble tydelig da jeg så hvor sinnsykt masse folk det var som dykka der! Dessverre blåser det helt sinnsykt, så prosessen for å komme seg ut og inn av vannet er temmelig slitsomt. Og på grunn av all vinden blir det naturlig nok både bølger og temmelig kraftig strøm i vannet, spesielt på overflaten. Jeg svømte ut og skulle vente på de andre. Bare jeg snudde meg vekk fra land et lite øyeblikk, for så å snu meg tilbake, så hadde strømmen tatt meg temmelig langt vekk fra utgangspunktet. Så det ble til at jeg kontinuerlig måtte svømme mot strømmen for å holde meg på samme plass. God trening. ;)

Da vi endelig var samla og hadde kommet oss under vann, skulle Kristine og jeg dille litt rundt mens Marie hadde noen øvelser med grunnkurseleven sin. Det første vi ser er tre kjempestilige blekkspruter! Hurra! Og ellers på turen vi tok etter hvert, så så vi masse masse fisk i alle mulige former og farger og fasonger! Vi svømte rundt et stort rev, og da vi kom på andre siden var det fisk overalt! Fantastisk! :D

Vi var ikke nede så fryktelig lenge på grunn av grunnkurseleven, men det var i grunn greit for min del, siden jeg begynte å fryse en del på slutten av dykket. Jeg er en skikkelig frysepinne altså! Trygt oppe på land var jeg nødt til å gå på do. Det er faktisk obligatorisk, for det er helt utrolig hvor tissatrengt man blir av å være under vann! Da gjaldt det å finne en plass bak en eller annen haug hvor det var minimalt med andre mennesker og sette seg ned. Naturlig toalett. *knise*

Vi måtte ha et overflateintervall på rundt en time før vi kunne hoppe i vannet igjen. Gode sikkerhetsmarginer, siden vi var nede på ca 18 meter i relativt kort tid. Men greit å dykke trygt. Og bra å få spist og drukket litt, gått på do og fått igjen varmen (selv om det ikke er så lett når det blåser noe sinnsykt). Men det gikk ganske så kjapt å kle på seg utstyr og hoppe ut i vannet igjen.

Det blåste ganske mye opp utover formiddagen, og det gikk fra fjære til flo. Strømmen ble sterkere, så det var virkelig hard jobb å holde seg omtrent på samme sted. Men vi kom oss ned og begynte på en svømmetur. Marie fant en utrolig fascinerende krabbe! Den så ut som en stankelbein, men med bitte små klør som var helt blå. Hun dro den opp så vi fikk ta en titt på den. Etter dykket fortalte Marie at hun var nødt til å legge den pent ned så den kunne gjemme seg igjen, for en gang hun ikke hadde gjort det med en annen krabbe, kom det en dullion fisker og spiste den! Man lærer av sine feil. Jeg må prøve å finne ut navnet på den, så kan jeg legge ut bilde her. :)

Jeg så også en fisk som lå på bunn og liknet en slags øgle i hodet, med kamuflasjefarge. Tøft! Og så så jeg en gedigent kamskjell-liknende greie som sto åpent, og inni var det noe som liknet hvite gittere!

Da vi kom opp igjen etter dykk nummer to, var det egentlig bare å skifte og komme oss i bilen for å kjøre hjem igjen. Vi hang en stund på dykkersenteret, og Tina kom traskende etter hvert. Jeg kjøpte meg dykkerlogg-sider (tøffe og veldig annerledes enn de norske. Morsomt minne), og folka på dykkersenteret hadde skaffa sko til både Kristine og meg som vi fikk i dag. Kule sko! Gleder meg til å prøve dem på dykket i morra. :)

Alle var sultne, så vi stakk innom restauranten som ligger vegg i vegg med dykkersenteret hvor vi spiste. Etter en stund kom de som eier dykkersenteret og to til, og vi ble sittende og prate en god stund. Resten av kvelden gikk med på å slappe av i leiligheten, og Tina og jeg tok oss en bitteliten spasertur rundt i området utpå kvelden. En fin dag. I morra skal Kristine begynne på Advanced-kurs. Det blir kun hun som er elev, og jeg blir med for moro. Emnedykkene for i morra er dypdykk (ned til 30 meter) og foto. Moro!

Til slutt en fantastisk norsk-engelsk bommert jeg kom med på restauranten: ”A friend of mine has a baby. The baby was crabbing around on the floor.” Jadda. ;)

Dag 2 - Fredag 4. juli

Fredag 4. juli

Marie måtte tidlig opp på jobb, men jeg syns i grunn jeg hadde sovet nok, så jeg sto opp samtidig med henne, rundt kl 7.30. Litt morgenfulg? Jeg? Nei, det har jeg aldri hørt. Men herregud, det er fantastisk her. Nydelig sol, deilig og varmt. Jeg kan jo ikke sove bort dagen da, i hvert fall ikke når jeg føler meg ganske så våken. Både Tina og Kristine sov mens jeg stulla rundt, leste litt i Advanced Open Water-boka jeg tok med (Kristine skal ta viderekommende kurs og Marie vil ha boka til skandinaviske folk som kommer), siden jeg klarte å lese ut boka mi dagen før. Men jeg ble fort så rastløs at jeg bestemte meg for å ta en tur bort på Sunwing-hotellet som er naboen her. Der har de dagens VG! Dessuten er det veldig moro, for jeg kjente meg igjen. Jadda, jeg har bodd på det hotellet for noen år tilbake. Haha!

Jeg tusla bort, kjøpte avis og kaffe, og bestemte meg for å høre i resepsjonen om de visste om noen tannleger som kan skandinavisk eller engelsk. Damen sendte meg til et legesenter rett borti gata her. Der hadde de folk som kunne skandinavisk. Jeg tenkte at jeg likesågreit kunne stikke innom for å høre, og eventuelt bestille en time til Tina. Borte på senteret åpnet jeg med å snakke engelsk, men skjønte fort at dama var dansk. Så da tok jeg resten på norsk. *knise* Hun sa at Tina godt kunne komme innom å få en sjekk, men det var bedre om jeg gikk i etasjen over og snakka med en norsk tannlege på tannklinikken der. Jeg takka og tok trappa opp i etasjen over. En norsk tannlege møtte meg, jeg presenterte problemet, og hun sa: ”Enten får hun komme nå, eller så får hun ikke time før på mandag.” Jeg sa jeg kunne hente henne med en gang, og gjorde det. Tina lå fortsatt og sov, men fikk fort ræva i gir. *knise*

Vi venta bittelitt, og så ble Tina skuffa inn. Jeg hadde jo VG med meg, så jeg leste det mens jeg venta tålmodig. Etter ca 20 min kom Tina tilbake. Å jo da, det var en skikkelig betennelse som gjorde at det definitivt var lurt at Tina kom i dag. Hun fikk bedøvelse, tannlegen renska opp inni der og la inn no greier som skal gjøre det bedre, fikk beskjed om hvilken antibiotika hun måtte kjøpe, og i tillegg både sole- og badeforbud i hvert fall to dager. For en start på ferien! Men hun tar det heldigvis med godt humør.

Etter tannlegebesøket dilla vi litt hjemme før vi alle tre gikk innom Farmacia, en bankomat og til slutt i butikken hvor vi handla så vi fikk håndleddslark. Hihi.

Og så var det på tide å teste de nye svømmeføttene mine! Men siden de er med halvfot, må jeg ha sko. Så jeg tenkte å kjøpe meg våtsko på dykkersenteret der Marie jobber. Størrelsene var litt så som så, men de skulle skaffe flere størrelser til i morra. Men vi fikk låne sko av senteret da, så svømmeføttene fikk seg en tur i vannet. Og guuuud hvor deilig det var med split fins! Hurra! SWOP sa det, og jeg var mange meter under vannet. Veldig deilig. :)

På dykkersenteret traff vi forresten på to nordmenn som hadde sett Tina, Kristine og meg traske rundt fram og tilbake langs stranda, svette og forvirra. Fantastisk! *ler*

På ettermiddagen bestemte vi oss for å dra på et megastort shoppingsenter som heter Atlántico i Vecindario, ca 20 min med taxi. Og ca en time med buss. Det fikk vi erfare på veien til. Men herregud for et stort senter! Jeg handla faktisk ingenting da, men absolutt en opplevelse.

Vel hjemme igjen, begynte vi å prate om morsomme norsk/engelske misforståelser. Marie snakka med en engelsk kollega om øgler i fem minutter på engelsk, og sa noe sånt som: “We fed the eagles with eggs”. Det tok litt tid før de klarte å oppklare den lille misforståelsen. Tihi! Og ikke veldig lenge etterpå snakka vi om noen som ikke skulle nevnes ved navn, og jeg skulle dra en liten Harry Potter-sammenlikning ved å si ”Who who must not be named.” Haha!

GC. Dag 1 - Torsdag 3. juli

Torsdag 3. juli

Ringeklokka ringte kl 03.30. Det var jaggu tidlig å stå opp! Hjelpes. Både Tina og jeg var temmelig trøtte, men jeg må si vi var både raske og effektive den halvtimen vi var hjemme. Vi fikk både pakka siste rest, rydda oppvasken, spist frokost (stekte rundstykker!), vaska opp og tørka den og rydda inn siste rest av klær som hang til tørk. Hurra!

Flybussen kom heldigvis (jeg blir alltid så nervøs når jeg venter på den), og dum-ti-dum-et opp til Gardermoen. Der var halve Norge (for å bruke Kristines ord)! Fullstendig kaos. Eller nesten. Men jeg har jo blitt så übervant til å reise, så jeg tok nærmeste Norwegian-boks og sjekket oss alle tre inn selv. Meeeeeen, jeg klarte av en eller annen merkelig grunn å tenke at vi bare hadde med oss én kolli. Kjempesmart. Så jeg måtte finne en flyplass-ansatt og spørre hvor jeg kunne rette opp den feilen. Det var heldigvis bare å stelle seg ”bagage drop”-køen som vi skulle i uansett. Puh!

Vi handlet minimalt i taxfree, og kom oss relativt raskt til gate. Da vi endelig hadde satt oss på riktige seter, ble det en del ventetid. Og det å vente i et fly stappfullt av mennesker i ca en time, det blir varmt. Greia var at det var en del trafikk i flyrommet, så pilotene jobba hardt med å finne en lomme til oss. Men vi kom oss da til slutt i lufta. Og flyturen gikk bra, sånn bortsett fra at vi ble litt forvirra av dette med lokal tid og sånn. For på billettene jeg bestilte på nett, står det at flyet er framme kl 11.35. Men det viste seg å være Gran Canaria-tid. Altså kl 12.35 norsk tid. I tillegg hadde vi venta nede på landjorda i ca en time, så vi var ikke på Gran Canaria før nærmere 13.35 (norsk tid), altså kl 12.35 på Gran Canaria.

Uansett. Flyturen gikk bra. Jeg klarte faktisk å lese ut hele boka jeg hadde med meg. Og dumme meg hadde ikke med noe mer. Gah! Boka var så spennende at jeg praktisk talt spiste ordene. Men det er jo en bra ting, med bra leseropplevelse. Hihi.

På flyplassen fant vi ut at vi skulle ta en taxi. Enkelt og relativt billig, bare 45 euro for å kjøre fra nord på øya til sør. Grei pris siden vi var tre som delte den. Og sjåføren kjørte ganske rolig, til min store tilfredsstillelse.

Framme i Arguineguin var neste prosjekt å finne ut hvor dykkersenteret Marie jobber på var. Jeg hadde en ca-beskrivelse fra henne på tekstmelding. Vi gikk ned mot havet og trasket på jordvei en god strekning uten å finne noe dykkersenter. Hmm… Jeg bestemte meg raskt for å spørre, og en snill mann pekte oss i helt andre retningen enn den vi gått. Så da måtte vi gå tilbake til utgangspunktet og videre den veien. Jeg gikk innom en restaurant til og spurte ei dame. Hun lo litt av meg, og så pekte hun rundt hjørnet. Jeg gikk ca 2 meter videre, og der var dykkersenteret. Haha!

Marie møtte oss, for hun satt ute og snakka med folka der. Ja, har jo helt glemt å si at Tina, Kristine og jeg har reist ned hit for å være sammen med Marie som her i tre måneder og skal jobbe som dykkerinstruktør. Moro! Det vil også si at Kristine og jeg (som har lappen) har store muligheter for å være med på masse spennende dykking. Hurra!

Vi hilste i hvert fall på Marie, fikk skifta (olabukse og varme joggesko anbefales ikke i stekende sol) og gikk bort til restauranten der jeg nettopp hadde spurt om veidireksjoner for å spise lunsj. NAM! Deretter gikk vi alle fire bort til leiliheten til Marie (der vi tre skal få bo, snille Marie) for å lempe av oss ting. Til slutt måtte vi jo selvfølgelig teste havet og drive med litt fridykking (altså snorkling). Dette ble Tina med på også. Moro! Vannet var ganske så klart ja, og masse masse fisk! Marie lo litt da, for hun syns nemlig at det var ganske dårlig sikt. Men herregud da, vi er jo vant til Oslofjorden i Norge. Det er visstnok enda bedre sikt på dykkerstedene vi skal til. Åh, som jeg gleder meg! :D

Etter litt leking i vannet dro vi tilbake til leiligheten, dusja og ordna oss før vi gikk ut for å spise middag på en restaurant hvor de hadde goooood mat. *moms* Og så var det på tide å sove, for vi var slitne etter å ha stått opp tidlig og reist hele dagen.

Oh, jeg har helt glemt å fortelle at Tina har fått betennelse i hullene etter der tenna hennes ble trukket på mandagen denne uka. Dakar, hun har vond smak i munnen og føler seg ikke særlig tipp topp. Det blir nok tannlege-leting i morra ja. Men først sove.