Jeg har virkelig verdens beste venner! Dere er helt fantastiske! *klemme alle*
* * * * * * * * *
For to uker siden var jeg på tolkejobb i Nord-Norge. Og siden plassen jeg tolka på ikke var langt fra der jeg har tante, onkel og tilfeldigvis hjemreisende kusine akkurat den helga, så bestemte jeg meg for å bli nordpå en dag ekstra. :)
Men, jeg er jo litt klønete: Jeg har med meg minst mulig ting, sånn at jeg får plass til alt i håndbagasje. Da slepper jeg jo å hente bagasje på bagasjebåndet på Gardermoen (det kan jo ta en halv evighet :P). Men tror dere ikke jeg klarte å GLEMME diverse ting allikevel?
En uke etter jeg hadde kommet hjem, skulle jeg bruke de fine, nye, DYRE øreproppene som jeg fikk av pappa til jul. De er spesialstøpt til akkurat mine ører, og jeg er selvfølgelig livredd for å miste dem. Og gjett hva jeg fant i ørepropp-posen? BARE EN PROPP! Jeg ble jo helt ute av meg, og fikk ikke sove en gang, jeg tenkte bare på at jeg hadde klart å miste den ene. Dumme dumme meg! Så jeg ble liggende og tenke tilbake. Når var det jeg hadde brukt dem sist?
Jeg kom til slutt på at jeg var ganske sikker på at jeg hadde tatt dem i bruk da jeg var hos tante og onkel. Så jeg sendte en melding til tante og spurte om hun kunne se etter den dyrbare proppen min. Jeg fikk svar senere på kvelden. Jadda, den hadde hun funnet på rommet jeg lå på. HURRA! Det komiske var at jeg hadde klart å glemme de fine, hjemmestrikka vottene mine (som jeg har fått av bestemor som ikke finnes lenger) også. Hun skulle sende det sørover dagen etterpå. Snille tante!
Noe senere hadde jeg problemer med å finne den blå militærgenseren min. Men jeg tenkte i grunn ikke noe over det. Før i dag. "Hadde ikke jeg den med meg den også til Nord-Norge?" Så jeg sendte nok en melding til tante. Og jadda. Hun hadde funnet den og. Haha! Hun skal faktisk sørover på torsdag, så da skal vi møtes så jeg kan få genseren min og kan hjelpe henne på riktig tog ned til Göteborg hvor hun skal besøke mamma. Passer utmerket!
Men det ender ikke der. Jeg er seriøst glemsk!
I dag var jeg på besøk hos Eivor. Etter en stund skvetter jeg noe grusomt. Det viser seg at døra til heisen (som er rett utenfor leiligheten hennes) ikke har den mekanismen som gjør at døra går sakte igjen. Det bråka noe sinnsykt!
Og det SISTE hun sier til meg i det jeg går mot heisen er "husk døra nå da."
På SMS rett etterpå:
Jeg: Jeg glemte det.
Eivor: Jeg merka det i gulvet :P
Snakk om å ha korttidshukommelse. Hjelpe meg.
Martine, skjerp deg!
2 kommentarer:
Jeg glemte å ta på meg ytterjakka (midt i desember!) da jeg skulle gå ut. Dét er distré. Heldigvis kom jeg på det etter å ha stått utenfor døra mi og fundert på hvorfor jeg hadde denne følelsen av at jeg hadde glemt noe ;p
Haha, jeg tror vi to er i samme båt! ;D
Legg inn en kommentar