I natt drømte jeg en merkelig drøm. Det føltes ikke ut som et mareritt, selv om det kanskje egentlig burde vært det (?):
Jeg drømte at jeg havna i en bilulykke (mulig pga alt biltullet i det siste? Haha). Jeg kom ganske uskada fra det, bortsett fra at halve ansiktet mitt ble helt hovna opp. Husker at jeg syns det var vanskelig å snakke fordi kinnet mitt var en stor kul! *ler* Men det rare var at ingen jeg traff på kommenterte skaden min. Merkelige saker.
Og ja, sånn over til noe helt annet: NRK-intervjuet gikk veldig bra egentlig! Dama jeg snakka med virka oppriktig interessert i å ha meg jobbende der. Så 14. mai skal jeg bli med på en direktesending og observere teksterne. Og så skal vi avtale når jeg skal komme andre gang, og da skal jeg få prøve meg! Jeg er veldig spent. Tempoet mitt er nok ikke noen hindring, det var visst mer enn nok anslag i minuttet. Det som er verre, er all komprimeringa. Det går ikke mye tekst inn på to sånne linjer på TV altså. Bare for å få sagt det. Og hver doble tekstboks skal stå på skjermen i 6 sekunder! Jeg kommer til å bli stressa. Men jeg gleder meg også. :)
2 kommentarer:
hei vennen
Det med ansiktet ditt hadde nok noe med NRK-jobben å gjöre :-) Skal man väre på tv så må man jo se sånn noenlunde fresh ut. Dette var nok symbolsk en redsel for å ikke se "normal" ut - tror jeg.
Jada, jeg vet at du ikke skal väre PÅ tv, men bare tekste. Men tv er jo likevel noe man forbinder med levende bilder.
Stor mamma-klem (med psykoanalyse på kjöpet;-)
Haha, takk for psykoanalyse. *knise*
Legg inn en kommentar