Opplevelse!

Jeg hadde ansvar for helikopter-telefonen på jobb i dag. Det betyr at jeg går rundt med en sliten Nokia-telefon, og hver gang det kommer et helikopter, ringer Portvakta meg og sier det. Og jeg løper opp for å "ta dem i mot."

I dag hadde jeg tilfeldigvis med meg min egen mobiltelefon da jeg gikk opp på helikopterplassen. Jeg benyttet sjansen til å filme helikopteret da det skulle lande. Den ene helikopterpiloten (la oss kalle han "H") gliste til meg da jeg kom ut til dem og sa "Jasså, så du tar bilder av oss?" Jeg måtte ærlig svare at jeg gjorde det fordi de er så tøffe. :)

Da jeg var ferdig med å hjelpe til med å trille pasienten inn i akuttmottaket, sto jeg utenfor og "hang litt" (action betyr at jeg ikke umiddelbart kan gå, nysgjerrig som jeg er). "H" kom bort til meg("M"), og denne dialogen utspilte seg:

H: Hvor lenge jobber du i dag?

M: Ehm... Til klokka fire.

H: Åh, det var synd. Hadde du slutta nå, kunne du blitt med oss tilbake.

M: Seriøst!?
H: Ja, klart!

M: Men... jeg kan gå ned til portørstua og spørre om jeg kan gå litt tidligere? Og så kommer jeg bare opp hit igjen hvis jeg kan?

H: Ja, gjør det (smile)

(Jeg trava i raskt tempo ned til portørstua og fikk klarsignal der, skifta på to minutter, og gikk opp til akuttmottaket i sivilklær)

H: Jøss, det var raskt!

M: Hehe, ja, klart det. Måtte jo sørge for å rekke det!

Vi venta en stund på anestestilegen som var med, pakket sammen det medisinske utstyret og gikk opp til helikopterplassen. Vel oppe fikk jeg beskjed om å sette meg inn, spenne meg fast, ta på hørselsvern med mikrofon (slik at jeg kunne kommunisere med dem). Herregud! :D

H starta motorene, gikk en runde rundt helikopteret for å sjekke at alt var i orden, åpna døra der hvor jeg satt og tok et bilde av meg før han hoppa inn foran og letta. OH MY GOD.

Det var en sinnsykt morsom og spennende opplevelse! Jeg følte meg som en unge der jeg satt og fryda meg. Det var helt merkelig å lette ved å stige rett opp. Helikopteret fikk en del kast i lufta på grunn av den sterke vinden. Det kilte skikkelig i magen. Det var en helt sinnsyk opplevelse! Jeg så teppene bak i helikopteret lette på grunn av alle G-kreftene. Fantastisk!

Vel framme på Lørenskog (Norsk Luftambulanse har base der) fikk jeg en skikkelig omvisning. Kjempemorsomt! :D

Så, turen takk skal du ha H, for at du tok meg med. En av mine størte opplevelser (og det skal sies at jeg tidligere på dagen hadde nevnt at jeg hadde så lyst til å være med i ambulansehelikoptere - og så skjedde dette!)! :D

Kan jo nevne at jeg har spist middag hos pappa i dag - kjempekoselig. Og så har jeg vært på kino og sett Tatt av kvinnen. Filmen gjorde meg like sinna som boka og skuespillet gjorde. Men, jeg elska den. Veldig bra. Og nydelig filming!

Og, jeg fant en koselig prestekrage i frontruta mi da jeg skulle kjøre bilen i dag! :)