onsdag 28. oktober 2009

Mat

Jeg tusla rundt i byen for å gjennomføre diverse gjøremål, og sakte men sikkert begynte jeg å bli sulten. Og det evige spørsmålet: Hva skal jeg lage til middag i dag?

Plutselig kom jeg på den deilige middagen vi spiste på et superkoselig sted i Amsterdam da vi var der. Inne på et bittelite, sjarmerende spisested med to jordnære og uformelle damer som serverte. Vi satte oss ned og plukka ut to pastaretter, og jeg "seifa" som vanlig med noe jeg var sikker på at jeg likte. Dama skrev det opp og gikk ut på kjøkkenet.

En liten stund etterpå kom hun tilbake og så ut som hun nærmest skulle begynne å gråte. De hadde gått tom for ingrediensene som skulle brukes i rettene vi hadde valgt! Så hun ba oss pent om å prøve å velge noe annet. Jaja, så fikk vi gjøre det da. Det virka litt som spisestedet opererte litt med "dette var vi i kjøleskapet i dag"-prinsippet. Skeptisk.

Etter en stund kom den andre kelneren ut og lurte på om vi hadde bestemt oss. Vi var litt usikre. Plutselig begynte hun å ramse opp en del pastaretter i diverse former og smaker som vi ikke så på menyen i det hele tatt. Det var visst en del av "dagens" menyer.

Jeg endte opp med å bestille pasta med gresskarfyll og honningliknende saus. Meget skeptisk.

Vi venta spent, og der kom maten. Du fikk noe med pesto i, og jeg fikk gresskarpastaen min. Jeg tok en bit, og... Det smakte helt fantastisk! Jeg måtte selvfølgelig smake på din og, og også den var nydelig. Mmmm.

Dette tenkte jeg på i dag da jeg måtte gjøre meg opp en mening om hva jeg ville ha til middag. Det endte med at jeg laget meg en pastarett som jeg vet kommer til å vare noen dager. Penger spart til og med. Det var supergodt, men ikke like godt som på spisestedet selvfølgelig. Amsterdam manglet. Merkelige matretter og sjarmerende og umulig-å-forstå-seg-på-menyer manglet. Og du manglet.

-

2 kommentarer:

Anonym sa...

*smiler*

Ja det var et super hyggeligt sted, kommer til at se det for mig igen. Lille og charmerende og farverigt....mexicansk agtig grøn(?) hvis der er noget der hedder det :-) ... og så kunne man næsten følge med i madlavningen fra toilettet .... nej! lidt overdrevet, men godt overblik til køkkengryderne når man skulle derud.

Jeg synes det er sjovt at du bliver udfordret lidt i at vælge det "seifa" , og bare er nødt til at prøve noget helt nyt ;-) næste gang kan vi tage til et andet sted langt væk hvor vi heller ikke forstår et klap af menuen... og blive udfordret sammen ;)

Ellers ses vi snart søde 8-) ... så kan vi genskabe lidt af Amsterdam stemningen, og lave pasta med græskarfyld og honninglignende sovs.

<3 <3 <3

Martine sa...

Ja, den var sånn meksikansk-aktig, uten å egentlig ha noe særlig meksikansk mat. Selv om vi overhode ikke hadde oversikt over den menyen. *ler*

Utfordring sammen er moro! Og fint å utforske med deg. <3

Jeg syns vi gjenskaper Amsterdam-øyeblikk hele tiden jeg. Herlig!